JAKTPRØVE PÅ ANDEBU.

Så skulle debuten vår endelig komme. Vi har trent og trent og blitt mer og mer spent.
Opp kl 0445 i dag. Hva driver vi med egentlig? Er det normalt å stå opp så tidlig på en frisøndag? Det var flere enn meg som lurte på det på Andebu i dag.

Vel, vi var framme i god tid, noe som er helt unormalt når det gjelder meg.

Vi var start nr 6: I god tid før start henta jeg Mira og vi trente fotgåing. For jeg var helt klar over at det + vannmarkeringer var vårt svakeste punkt.

Og Miramor fornekta seg ikke. Hun vimsa rundt omkring og alt skulle undersøkes. Kongler, dummier, maten til dommer og medhjelpere, ja, rett og slett alt.
Men når jeg endelig fikk henne på plass for jobbing, ja, da var lille Miramor skikkelig skjerpa. Og dette bemerka dommeren også.

Prøven i dag var lagt opp litt forskjellig fra Osloprøven.

1. LANDMARKERING
Skudd og Miramor ut, apport og hjem igjen.

2 Vannmarkering. Og Mira slo til: Hun ut i vannet og svømte i full fart bort til dummien. Og det var det. Da dummien var merkert var Mira ferdig. Apportere? Hva er det for no`a? Hun svømte og bada osv. Innkalling. Litt streng tone og ut igjen. Men nei. Her er det bading som gjelder. 3. gang ut og enda litt strengere tone. Akkurat det samme. Jeg nevnte for dommeren at det kanskje ikke var noe å fortsette med, men han var ubøhhørlig: Man gir ikke opp. 4. gang og Mira skjønte at NÅ var det alvor. Enten apport eller så ligger hun svært tynt an. Og da, som om ingenting hadde skjedd, Mira ut apporterte og inn til avlevering. Vel, nå skulle hun ikke gi den fra seg. Hvor i all verden har Hun det fra?

3. LANDMARKERING. Skytteren skjøt et skudd i retning der dummien skulle komme. Mira var skikkelig skjerpa, men satt fint fot under skuddet. Dummien i farta, dommeren ga klarsignal og Mira ut. Og her henta hun, ja. Full fart hjem igjen. Og på ny skulle hun ikke gi fra seg dummien. Utrolig. Vel, jeg vant den kampen.

4. FELTSØK. Her var det ikke skudd. Mira samla seg og jeg sendte henne ut. Dette gikk uten problemer bortsett fra å gi fra seg dummien da..... 2 dummier og ny

5. vannmarkering. Denne gangen dro hun rett ut og apporterte og kom hjem i god fart. Så da sa dommeren: "Hun kan jo" Ja, selvsagt kan hun. Men....
Så var det tilbake til

6 feltsøk. 4 dummier inn uten problemer.

Og prøven var over.

Under den muntlige kritikken kom dommeren med masse positivt, men så var det fotgåinga og vannmarkeringen og det at hun gjerne ville slippe å avlevere.
Men så sa han: Dere er med på premielista.
Jeg ble så glad - at jeg ga dommeren en klem. Men det er kanskje ikke vanlig på jaktprøver?

Skriver ned kritikken siden skriver`n min for tida er demontert så jeg får ikke scanna den:

BEDØMTE EGENSKAPER:
Søk: Søker lett og hurtig i hele terrenget med hurtige innleveringer.
Fart og utholdenhet: Stor.
Nese: God.
Markeringsevne: En god markør. Landmarkeringene bringes hurtig. 1. vannmarkering: Bringer den ikke, svømmer vekk fra den.
Skuddreaksjon: Ivrig og oppmerksom.
Almen oppførsel: For urolig omkring fører og lar seg lett distrahere av omgivelsene.
Apporteringslyst: Stor.
Svømmesett og arb.vilje i vann: Går villig i vann og svømmer godt.
Apportgrep: Meget spontane oppsamlinger, men er ikke villig til å avlevere.
Samarbeidsvilje: Akseptabel, men mer kontakt til fører er ønskelig.
Sammenfattende kritikk: En sjarmerende og arbeidsivrig hund som i dag skjemmes av for mye uro rundt fører samt 1. vannmarkering.

Premie: 3. Dommer Johnny Henriksen.