EN DAG SAMMEN MED WILLUM.



LØRDAG 24. OKTOBER dro
Marius og Ane til Sverige på handel og dermed fikk jeg være hos Willum hele dagen. Så koselig. Og det blir jo litt spesielt å være sammen med han alene.
De dro ca 1215 og kl 1300 måtte han vekkes for å få mat.
Mira synes det er veldig spennende med Willum og hun er veldig nysgjerrig. Men hun får bare snuse litt på ham, men har heller ikke prøvd seg på slikking. Flinke jente.



etter måltid og litt kos var det tid for besøk. Nesten nærmeste nabo er min venninne Gunhild så vi dro avgårde - dog uten hunder. Mira har ikke helt trening i å gå med meg og barnevogn så det rota seg bare til.
Da vi kom dit hadde hun besøk av sitt barnebarn og en sønnen til sin bror som bor på Bjarkøya.






Gunhild er mormor til to og god erfaring, så der er det bare å komme med behovene så blir det ordnet. Flaska ble varma i mikro`n og bleiebukse kom fram da jeg jo hadde glemt å ta med bleie. Men maten fikk han til tida og ny tørr bleie. Ikke rart at gutten bare var blid!




Tida går fort i godt selskap så i 1800 tida dro vi tilbake igjen for å vente på foreldrene.
da de kom hjem hadde Willum sovnet på fanget mitt. Jeg håper han roet seg til kvelden selv om det ble mange nye mennesker å forholde seg til denne dagen.
.
En koselig dag for farmor i hvertfall.

I går, søndag, hadde vi en to-delt dag.
Først dro vi til treff med Østlandstollerne. Der trente vi sidedirigering. Nina var medhjelper og kasta dummien. Samtidig ga hun konstruktive tilbakemeldinger. Nina har god erfaring i retrieverarbeid, så det er vel verdt å lytte til det hun har å si.

Mira starta som hun pleier, fot-gåinga er elendig. Tror nok dette er et utslag av stress, men....

Vi gikk fot bort til Nina som ga meg en dummie. Deretter gikk Mira og jeg til et bestemt punkt. Nina kasta en dummie til siden for Mira. Deretter gikk Mira og jeg sammen og la ned den dummien vi hadde fått utlevert. Så fikk jeg Mira til sitt og bli sånn midt mellom dummiene og gikk selv et stykke vekk. Deretter kommanderte jeg Mira til apport av dummie til den ene siden.

Hun var flink til å gå til riktig side. Andre gang gikk hun bedre fot men ikke langt nok ut for å apportere. Måtte gjenta flere ganger før det fikk til slutt.

Så dro vi til Askevann. Jeg hadde tint opp anda som lå i fryseren og skulle prøve vannaportering av denne.

Det var deilig vær og vi koste på turen inn til vannet. Vel framme tok jeg opp kakaoen min og bolleposen og tok en "matpause".
Deretter bandt jeg tau i anda sånn at jeg skulle få den inn om apporten mislyktes.
Og ved første gangs utsending lukta hun bare på den og kom inn alene.
Andre gang det samme.
Men tredje gang tok hun anda forsiktig i hodet og kom inn til land.
Fjerde og femte gang tok hun anda i et fint bitt i kroppen og apporterte.

I gleden over suksessen tenkte jeg at dette går kanskje på land også. Men nei,da. Her skulle ikke apporteres. Så vi ga oss og får heller prøve igjen seinere.

Turen hjem ble også koselig og etter 5 timer i skog og mark var det deilig å komme seg hjem, tenne på ovnen og virkelig slappe av etter en lang og innholdrik søndag.

Kort tur til Askvann.

Det ble bare en kort,kort tur i marka i dag. Tok med de sedvanlige 9 dummiene. til søk, til linjetag og til markering.

La ut 6 dummier i søket og i dag markerte jeg dummiene med merkebånd i nærmeste tre/busk. Syntes det var artig å se hvordan hun går fram i søket. Har lurt på om hun tar dem opp systematisk - de som er i nærheten av hverandre eller litt mer spredt. Av det jeg klarte å se gjorde hun det siste. Men bare 4 ble henta inn. De to siste henta vi sammen. Mira virka litt umotivert så jeg ville ikke presse.

Vi starta det hele med vannmarkeringer etter at søket var lagt og også linjetaget. Første dummie ble kasta bak en liten "øy". Hun var rask ut men det var vanskelig for henne å finne en grei vei tilbake så da peip hun litt. Men med litt oppmuntring fra meg så gikk det bra.
Men - hun slapp den like før hun var framme og rista seg. Ikke bra.
:o(
Vannmarkering 2 ble kasta også mot en liten "øy". Trodde den passerte øya men det viste seg at den lå akkurat i kanten av vannet. Det så ut som Mira var i ferd med å begynne å bade istedenfor apportering, men hun tok seg inn og jobba godt. Også denne gang slapp hun dummien for tidlig og rista seg før levering. Hmm. Nå lurer jeg på hvordan jeg ordner dette.

Linjetaget gikk greit, forsåvidt. Men hun måtte søke litt. Jeg hadde lagt en liten dummie der. Rask levering.

Så kom søket, men nå virket hun altså umotivert. Det var kanskje mye på en gang, men vi har pleid å ta dette trekløveret.

Mira var rolig i skogen i dag. Lite løping og undersøking, så kanskje hun bare ville ta det med ro i dag?

Det var nå en koselig tur for mennesket og det samme tror jeg for Miramor.

Nå blir det sidedirigering framover.

Nå for tida brukes tida til trening i sidedirigeringer. Dette har vi trent mye på tidligere, men tatt en pause. Og det merka jeg godt da vi tok det opp igjen nå. Det nytter ikke å ta pause med noen ting - så jeg må sette opp en plan for trening. Skal se om jeg får laget en treningsdagbok.

Bildet i dette innlegget har Mari Stine Johansen tatt. Jeg er blitt så glad i det at enten blir det årets julekort eller frimerke. Har ikke helt bestemt meg ennå.