Søndag
var på trening i Kjekstadmarka. Mari og Nenya var ledige og klare så vi dro opp til ei hytte en barnehage disponerer. Greit område når man ikke skal trene ved vann.

Som vanlig var det kaffe og boller mens vi planla dagen.
Det var satt opp en presenning der så vi kunne ha tingene våre under tak, og jeg fikk noe å sitte på også.
Luksus i skogen.



Mira og jeg trengte å trene sidedirigeringer så det ble første økt.
Mari kastet den ene dummien for meg mens Mira og jeg gikk å la ned den andre sammen. Dette er del av siste post på jaktcupen til søndag.



Mira er rask ut - veldig bra på trening.



Mira og jeg må nå trene på lengre avstander enn vi har gjort før. Hun har vist seg å være ganske stabil i retningen jeg dirigerer.
Derfor starta jeg med høyredirigering litt nært. For så å øke lengden gradvis 3 ganger. Jeg gikk bakover for dummiene skal ligge på samme sted under trening.

Ved 4. repitisjon var jeg ca 30 meter unna.


Da fikk Mira "hvilepause" ved presenningen mens Nenya fikk samme trening.


Mens vi hadde vår neste kaffe/bollepause planla vi litt å legge ut søk. Denne gang hadde jeg tatt med merkebånd slik at vi skulle slippe å lete etter evt ikkeapporterte dummier.
Jeg hadde også tatt med anda som var tint og vi ble enige om at hundene skulle bli presentert for anda først og så skulle den legges ut i søket.


Søket ble helt mislykka fra Miras side. Hun tok fort ferten av anda og dro rett bort til den og snuste voldsomt, men ikke tegn til apport.
Kalles inn og ut. Hun hentet til slutt 1 apport, de resterende 4 dummiene fulgte jeg henne til og dirigerte. Hun bar dummiene til et gitt mål.
Da avsluttet vi.
Anda ble liggende så Nenya fikk apportere den til slutt.

Jeg tror at anda ødela litt for Mira. Hun er veldig opptatt av å lukte, men vil ikke apportere på land.
Så nå tar jeg en pause med vilt og håper få tak i en fugl av litt mindre størrelse.
pørsmålet er hvor man får tak i det. Å kjøpe rype er svindyrt.

Vi hadde en flott treningsøkt. Været var fuktig men ikke regn. Men det var så mørkt at det var vanskelig å få tatt skikkelige bilder.

Hva lærte jeg av treningen?

* Mira har vist seg stødig i sidedirigeringer. Håper dette fortsetter.
* Hun apporterer ikke vilt (and) på land. Må prøve å skaffe fugl av mindre størrelse.
Kanskje jeg skal ribbe anda og feste fjærene på en dummie?
* Fortsette å trene på lange avstander.

Dagene går nå sakte men sikkert uten de helt store hendingene.
Ikke for det, vi har vært på 2 kurskvelder med Tone Høyland.
Første kvelden for oss var 28. oktober. Da var det passering som var temaet.
Og det som skulle passeres var pølsebiter. Ikke greit for en pølsehund som Mira, og akkurat den sekvensen gikk ikke så veldig godt. Men til slutt på kvelden skulle vi passere henne mens hun holdt ei svær middagspølse i hånda, og da slo Miramor til og var skikkelig flink og kontaktsøkende til meg. Eller.... var det den tørkede pølsa som jeg fikk av Tone?

Kveld nr 2 var 2. november og det var stoppsignal som var tema. Vi skulle lære hundene stopp ved å samtidig kaste en ball og rope stå!
Mira er skikkelig opphengt i ball. Men det gikk overraskende bra. 4. repitisjon stoppet hun momentant og 5. gang var uten ball, den fikk hun da hun stoppet.
Etterpå var det jeg som skulle lære øvelsen. Det er vanskelig å koordinere ord og handling så dette må jeg tene på.
Samtidig må jeg etterhvert legge på fløytesignal også, fær spørre Tone om dette seinere.'
Vi trente også på stå-signal ved fotgående. Dette gjorde Miramor for halvannet år siden, men det har vi ikke trent på. Så det tok litt tid før stå satt, men tilslutt gikk det også brukbart.

Mira syntes nok disse kveldene var fine, masse pølse, løpe med ball osv.

På nyåret skal vi møtes alle som har vært på småkurs til repitisjon, skryting osv. Gleder meg allerede.

Vin har også fått trent litt både stopp-signal og stå ved fot. Ser helt klart at dette er noe vi må prioritere gjennom vinteren.

EN DAG SAMMEN MED WILLUM.



LØRDAG 24. OKTOBER dro
Marius og Ane til Sverige på handel og dermed fikk jeg være hos Willum hele dagen. Så koselig. Og det blir jo litt spesielt å være sammen med han alene.
De dro ca 1215 og kl 1300 måtte han vekkes for å få mat.
Mira synes det er veldig spennende med Willum og hun er veldig nysgjerrig. Men hun får bare snuse litt på ham, men har heller ikke prøvd seg på slikking. Flinke jente.



etter måltid og litt kos var det tid for besøk. Nesten nærmeste nabo er min venninne Gunhild så vi dro avgårde - dog uten hunder. Mira har ikke helt trening i å gå med meg og barnevogn så det rota seg bare til.
Da vi kom dit hadde hun besøk av sitt barnebarn og en sønnen til sin bror som bor på Bjarkøya.






Gunhild er mormor til to og god erfaring, så der er det bare å komme med behovene så blir det ordnet. Flaska ble varma i mikro`n og bleiebukse kom fram da jeg jo hadde glemt å ta med bleie. Men maten fikk han til tida og ny tørr bleie. Ikke rart at gutten bare var blid!




Tida går fort i godt selskap så i 1800 tida dro vi tilbake igjen for å vente på foreldrene.
da de kom hjem hadde Willum sovnet på fanget mitt. Jeg håper han roet seg til kvelden selv om det ble mange nye mennesker å forholde seg til denne dagen.
.
En koselig dag for farmor i hvertfall.

I går, søndag, hadde vi en to-delt dag.
Først dro vi til treff med Østlandstollerne. Der trente vi sidedirigering. Nina var medhjelper og kasta dummien. Samtidig ga hun konstruktive tilbakemeldinger. Nina har god erfaring i retrieverarbeid, så det er vel verdt å lytte til det hun har å si.

Mira starta som hun pleier, fot-gåinga er elendig. Tror nok dette er et utslag av stress, men....

Vi gikk fot bort til Nina som ga meg en dummie. Deretter gikk Mira og jeg til et bestemt punkt. Nina kasta en dummie til siden for Mira. Deretter gikk Mira og jeg sammen og la ned den dummien vi hadde fått utlevert. Så fikk jeg Mira til sitt og bli sånn midt mellom dummiene og gikk selv et stykke vekk. Deretter kommanderte jeg Mira til apport av dummie til den ene siden.

Hun var flink til å gå til riktig side. Andre gang gikk hun bedre fot men ikke langt nok ut for å apportere. Måtte gjenta flere ganger før det fikk til slutt.

Så dro vi til Askevann. Jeg hadde tint opp anda som lå i fryseren og skulle prøve vannaportering av denne.

Det var deilig vær og vi koste på turen inn til vannet. Vel framme tok jeg opp kakaoen min og bolleposen og tok en "matpause".
Deretter bandt jeg tau i anda sånn at jeg skulle få den inn om apporten mislyktes.
Og ved første gangs utsending lukta hun bare på den og kom inn alene.
Andre gang det samme.
Men tredje gang tok hun anda forsiktig i hodet og kom inn til land.
Fjerde og femte gang tok hun anda i et fint bitt i kroppen og apporterte.

I gleden over suksessen tenkte jeg at dette går kanskje på land også. Men nei,da. Her skulle ikke apporteres. Så vi ga oss og får heller prøve igjen seinere.

Turen hjem ble også koselig og etter 5 timer i skog og mark var det deilig å komme seg hjem, tenne på ovnen og virkelig slappe av etter en lang og innholdrik søndag.

Kort tur til Askvann.

Det ble bare en kort,kort tur i marka i dag. Tok med de sedvanlige 9 dummiene. til søk, til linjetag og til markering.

La ut 6 dummier i søket og i dag markerte jeg dummiene med merkebånd i nærmeste tre/busk. Syntes det var artig å se hvordan hun går fram i søket. Har lurt på om hun tar dem opp systematisk - de som er i nærheten av hverandre eller litt mer spredt. Av det jeg klarte å se gjorde hun det siste. Men bare 4 ble henta inn. De to siste henta vi sammen. Mira virka litt umotivert så jeg ville ikke presse.

Vi starta det hele med vannmarkeringer etter at søket var lagt og også linjetaget. Første dummie ble kasta bak en liten "øy". Hun var rask ut men det var vanskelig for henne å finne en grei vei tilbake så da peip hun litt. Men med litt oppmuntring fra meg så gikk det bra.
Men - hun slapp den like før hun var framme og rista seg. Ikke bra.
:o(
Vannmarkering 2 ble kasta også mot en liten "øy". Trodde den passerte øya men det viste seg at den lå akkurat i kanten av vannet. Det så ut som Mira var i ferd med å begynne å bade istedenfor apportering, men hun tok seg inn og jobba godt. Også denne gang slapp hun dummien for tidlig og rista seg før levering. Hmm. Nå lurer jeg på hvordan jeg ordner dette.

Linjetaget gikk greit, forsåvidt. Men hun måtte søke litt. Jeg hadde lagt en liten dummie der. Rask levering.

Så kom søket, men nå virket hun altså umotivert. Det var kanskje mye på en gang, men vi har pleid å ta dette trekløveret.

Mira var rolig i skogen i dag. Lite løping og undersøking, så kanskje hun bare ville ta det med ro i dag?

Det var nå en koselig tur for mennesket og det samme tror jeg for Miramor.

Nå blir det sidedirigering framover.

Nå for tida brukes tida til trening i sidedirigeringer. Dette har vi trent mye på tidligere, men tatt en pause. Og det merka jeg godt da vi tok det opp igjen nå. Det nytter ikke å ta pause med noen ting - så jeg må sette opp en plan for trening. Skal se om jeg får laget en treningsdagbok.

Bildet i dette innlegget har Mari Stine Johansen tatt. Jeg er blitt så glad i det at enten blir det årets julekort eller frimerke. Har ikke helt bestemt meg ennå.

JAKTPRØVE PÅ ANDEBU.

Så skulle debuten vår endelig komme. Vi har trent og trent og blitt mer og mer spent.
Opp kl 0445 i dag. Hva driver vi med egentlig? Er det normalt å stå opp så tidlig på en frisøndag? Det var flere enn meg som lurte på det på Andebu i dag.

Vel, vi var framme i god tid, noe som er helt unormalt når det gjelder meg.

Vi var start nr 6: I god tid før start henta jeg Mira og vi trente fotgåing. For jeg var helt klar over at det + vannmarkeringer var vårt svakeste punkt.

Og Miramor fornekta seg ikke. Hun vimsa rundt omkring og alt skulle undersøkes. Kongler, dummier, maten til dommer og medhjelpere, ja, rett og slett alt.
Men når jeg endelig fikk henne på plass for jobbing, ja, da var lille Miramor skikkelig skjerpa. Og dette bemerka dommeren også.

Prøven i dag var lagt opp litt forskjellig fra Osloprøven.

1. LANDMARKERING
Skudd og Miramor ut, apport og hjem igjen.

2 Vannmarkering. Og Mira slo til: Hun ut i vannet og svømte i full fart bort til dummien. Og det var det. Da dummien var merkert var Mira ferdig. Apportere? Hva er det for no`a? Hun svømte og bada osv. Innkalling. Litt streng tone og ut igjen. Men nei. Her er det bading som gjelder. 3. gang ut og enda litt strengere tone. Akkurat det samme. Jeg nevnte for dommeren at det kanskje ikke var noe å fortsette med, men han var ubøhhørlig: Man gir ikke opp. 4. gang og Mira skjønte at NÅ var det alvor. Enten apport eller så ligger hun svært tynt an. Og da, som om ingenting hadde skjedd, Mira ut apporterte og inn til avlevering. Vel, nå skulle hun ikke gi den fra seg. Hvor i all verden har Hun det fra?

3. LANDMARKERING. Skytteren skjøt et skudd i retning der dummien skulle komme. Mira var skikkelig skjerpa, men satt fint fot under skuddet. Dummien i farta, dommeren ga klarsignal og Mira ut. Og her henta hun, ja. Full fart hjem igjen. Og på ny skulle hun ikke gi fra seg dummien. Utrolig. Vel, jeg vant den kampen.

4. FELTSØK. Her var det ikke skudd. Mira samla seg og jeg sendte henne ut. Dette gikk uten problemer bortsett fra å gi fra seg dummien da..... 2 dummier og ny

5. vannmarkering. Denne gangen dro hun rett ut og apporterte og kom hjem i god fart. Så da sa dommeren: "Hun kan jo" Ja, selvsagt kan hun. Men....
Så var det tilbake til

6 feltsøk. 4 dummier inn uten problemer.

Og prøven var over.

Under den muntlige kritikken kom dommeren med masse positivt, men så var det fotgåinga og vannmarkeringen og det at hun gjerne ville slippe å avlevere.
Men så sa han: Dere er med på premielista.
Jeg ble så glad - at jeg ga dommeren en klem. Men det er kanskje ikke vanlig på jaktprøver?

Skriver ned kritikken siden skriver`n min for tida er demontert så jeg får ikke scanna den:

BEDØMTE EGENSKAPER:
Søk: Søker lett og hurtig i hele terrenget med hurtige innleveringer.
Fart og utholdenhet: Stor.
Nese: God.
Markeringsevne: En god markør. Landmarkeringene bringes hurtig. 1. vannmarkering: Bringer den ikke, svømmer vekk fra den.
Skuddreaksjon: Ivrig og oppmerksom.
Almen oppførsel: For urolig omkring fører og lar seg lett distrahere av omgivelsene.
Apporteringslyst: Stor.
Svømmesett og arb.vilje i vann: Går villig i vann og svømmer godt.
Apportgrep: Meget spontane oppsamlinger, men er ikke villig til å avlevere.
Samarbeidsvilje: Akseptabel, men mer kontakt til fører er ønskelig.
Sammenfattende kritikk: En sjarmerende og arbeidsivrig hund som i dag skjemmes av for mye uro rundt fører samt 1. vannmarkering.

Premie: 3. Dommer Johnny Henriksen.

Jaktprøve

Lørdag 19.9.09 gjennomførte Osloavdelinga til retrieverklubben jaktprøve BK1 og 2 og EK.
Egentlig skulle jeg ha jobbet med felt (legge ut dummier), men vi trengte en som kunne kaste langt. Derfor ble den mannlige delen av medhjelpere kaster og jeg overtok som skytter.
Det var 18 ekvipasjer som skulle delta i BK1. Det ble en lang dag da feltssøket tok lang tid hos de fleste hundene.
Men det ble en hyggelig dag i nydelig vær og hyggelige mennesker.

Mira måtte være med og skulle oppholde seg i bilen. Siden jeg ikke kunne ta pause og gå å ta henne ut skulle to fra komiteen gjøre det for meg. Og Mira har nok hatt det bra for hun var så rolig da jeg tok henne ut for å gå tur før vi satte nesa hjemover igjen.

Etter en kjedelig dag for Mira dro vi avgårde til Askvann. Jeg har kjøpt ny ryggsekk og fikk prøvd den. Den virker lovende. Og jeg kjøpte ny dummie i går i Ärjeng. Den har et litt annet utseende enn de andre små, og dermed var Mira veldig opphengt i denne dummien. Da vi kom fram la jeg ut 3 dummier for et feltsøk. Hadde ikke flere med. Og så starta vi med vannmarkering. Mira var veldig ivrig til å apportere i kveld. Interessen går litt opp og ned.



Avleveringene ble noe håpløse i dag fordi jeg prøvde å filme. Men det viktige her er jo at hun var villig til apport og ikke bare bade.

Tida var kommet til feltsøket. Jeg hadde ikke tatt med markeringsbånd men det skulle ikke være vanskelig å sende Mira riktig. Da jeg sendte henne ut var hun ikke spesielt ivrig. Det måtte flere ganger til og tilslutt dro hun ned til høyre for der jeg sendte henne. Dette gjentok seg - og selvsagt - jeg sendte henne for langt til venstre. Akkja. Hvor mange feil skal jeg egentlig gjøre før jeg lærer? Da dette var ordnet gikk også søket fort og greit. Til slutt fikk hun selvsagt bade og leke litt også



Dessverre er det noe galt med kameraet mitt så det har ikke lyd. Jeg skal se å få ordnet det snarest. Så var det bare å dra tilbake: Jeg dro innom valglokalet og gjorde min borgerplikt.

Og nå legges det markeringsbånd i sekken.

Da ser det ut til at jeg prøver meg på blogspot. Det var enkelt å få inn bilde. Synes det er vesentlig å kunne vise bilder når man får tatt det i aktiviteter. Bildet jeg nå har framme ble tatt i sommer i Hemsedal og er kun der for å prøve. I morgen blir det skikkelig innlegg.