Endelig trening igjen.

I dag har vi hatt en treningsøkt med Mari og Nenya.
Vi møttes like ved der Mari og Ola bor, og i dag kom de begge. Det er fint, for det er greit med en som kan ta bilder og kaste dummier og sånn.

Prioritet nr 1 i dag var lydighet. Men som sværet interesserte i retrieverarbeid som vi er ble det både jaktlydighet og 2 øvelser - lang markering og fremadsending.

Vi startet med at Ola kommanderte oss når vi gikk med hundene fot og i slakt bånd. Dette gikk overraskende bra i dag til tross for at Mira også fikk løpetid i går.
Denne økta varte ganske lenge. Vi avsluttet lydighetsøkta med slalom mellom padder vi la på bakken ganske tett. Dette gikk også rimelig bra. Ikke ofte lillemor dro ut fra fotgående.

Vi ville også trene fellessitt. Det ble sitt i 2 minutter. Også dette klarte Mira veldig bra i dag.






Etter en liten pause hadde vi en kort økt jaktlydighet. Hundene ble kommandert sitt og bli mens vi kasta dummier mot dem. Deretter ble det innkalling over dummiene. Mira er fortsatt flink til dette. Vi har trena mye og det ser ut som om det sitter godt. Veldig bra. Dette tok vi 2 ganger.



Treningsøkta ble avslutta med en lang markering på hver av hundene. Ola kasta dummie ca 25 meter unna. Egentlig er jeg redd for snøete dummier og la Mira apportere dem. I fjor vegra hun seg brått for ta dummiene noe jeg tror kan komme av kalde, snøete dummier. Hun var rask og flink ut og rask hjem igjen i dag.
Siste øvelse var framdsending - 2 dummier. Rask ut på første noe mer usikker på andre.

Alt i alt en positiv treningsøkt i dag.

Søndag
var på trening i Kjekstadmarka. Mari og Nenya var ledige og klare så vi dro opp til ei hytte en barnehage disponerer. Greit område når man ikke skal trene ved vann.

Som vanlig var det kaffe og boller mens vi planla dagen.
Det var satt opp en presenning der så vi kunne ha tingene våre under tak, og jeg fikk noe å sitte på også.
Luksus i skogen.



Mira og jeg trengte å trene sidedirigeringer så det ble første økt.
Mari kastet den ene dummien for meg mens Mira og jeg gikk å la ned den andre sammen. Dette er del av siste post på jaktcupen til søndag.



Mira er rask ut - veldig bra på trening.



Mira og jeg må nå trene på lengre avstander enn vi har gjort før. Hun har vist seg å være ganske stabil i retningen jeg dirigerer.
Derfor starta jeg med høyredirigering litt nært. For så å øke lengden gradvis 3 ganger. Jeg gikk bakover for dummiene skal ligge på samme sted under trening.

Ved 4. repitisjon var jeg ca 30 meter unna.


Da fikk Mira "hvilepause" ved presenningen mens Nenya fikk samme trening.


Mens vi hadde vår neste kaffe/bollepause planla vi litt å legge ut søk. Denne gang hadde jeg tatt med merkebånd slik at vi skulle slippe å lete etter evt ikkeapporterte dummier.
Jeg hadde også tatt med anda som var tint og vi ble enige om at hundene skulle bli presentert for anda først og så skulle den legges ut i søket.


Søket ble helt mislykka fra Miras side. Hun tok fort ferten av anda og dro rett bort til den og snuste voldsomt, men ikke tegn til apport.
Kalles inn og ut. Hun hentet til slutt 1 apport, de resterende 4 dummiene fulgte jeg henne til og dirigerte. Hun bar dummiene til et gitt mål.
Da avsluttet vi.
Anda ble liggende så Nenya fikk apportere den til slutt.

Jeg tror at anda ødela litt for Mira. Hun er veldig opptatt av å lukte, men vil ikke apportere på land.
Så nå tar jeg en pause med vilt og håper få tak i en fugl av litt mindre størrelse.
pørsmålet er hvor man får tak i det. Å kjøpe rype er svindyrt.

Vi hadde en flott treningsøkt. Været var fuktig men ikke regn. Men det var så mørkt at det var vanskelig å få tatt skikkelige bilder.

Hva lærte jeg av treningen?

* Mira har vist seg stødig i sidedirigeringer. Håper dette fortsetter.
* Hun apporterer ikke vilt (and) på land. Må prøve å skaffe fugl av mindre størrelse.
Kanskje jeg skal ribbe anda og feste fjærene på en dummie?
* Fortsette å trene på lange avstander.

Dagene går nå sakte men sikkert uten de helt store hendingene.
Ikke for det, vi har vært på 2 kurskvelder med Tone Høyland.
Første kvelden for oss var 28. oktober. Da var det passering som var temaet.
Og det som skulle passeres var pølsebiter. Ikke greit for en pølsehund som Mira, og akkurat den sekvensen gikk ikke så veldig godt. Men til slutt på kvelden skulle vi passere henne mens hun holdt ei svær middagspølse i hånda, og da slo Miramor til og var skikkelig flink og kontaktsøkende til meg. Eller.... var det den tørkede pølsa som jeg fikk av Tone?

Kveld nr 2 var 2. november og det var stoppsignal som var tema. Vi skulle lære hundene stopp ved å samtidig kaste en ball og rope stå!
Mira er skikkelig opphengt i ball. Men det gikk overraskende bra. 4. repitisjon stoppet hun momentant og 5. gang var uten ball, den fikk hun da hun stoppet.
Etterpå var det jeg som skulle lære øvelsen. Det er vanskelig å koordinere ord og handling så dette må jeg tene på.
Samtidig må jeg etterhvert legge på fløytesignal også, fær spørre Tone om dette seinere.'
Vi trente også på stå-signal ved fotgående. Dette gjorde Miramor for halvannet år siden, men det har vi ikke trent på. Så det tok litt tid før stå satt, men tilslutt gikk det også brukbart.

Mira syntes nok disse kveldene var fine, masse pølse, løpe med ball osv.

På nyåret skal vi møtes alle som har vært på småkurs til repitisjon, skryting osv. Gleder meg allerede.

Vin har også fått trent litt både stopp-signal og stå ved fot. Ser helt klart at dette er noe vi må prioritere gjennom vinteren.

EN DAG SAMMEN MED WILLUM.



LØRDAG 24. OKTOBER dro
Marius og Ane til Sverige på handel og dermed fikk jeg være hos Willum hele dagen. Så koselig. Og det blir jo litt spesielt å være sammen med han alene.
De dro ca 1215 og kl 1300 måtte han vekkes for å få mat.
Mira synes det er veldig spennende med Willum og hun er veldig nysgjerrig. Men hun får bare snuse litt på ham, men har heller ikke prøvd seg på slikking. Flinke jente.



etter måltid og litt kos var det tid for besøk. Nesten nærmeste nabo er min venninne Gunhild så vi dro avgårde - dog uten hunder. Mira har ikke helt trening i å gå med meg og barnevogn så det rota seg bare til.
Da vi kom dit hadde hun besøk av sitt barnebarn og en sønnen til sin bror som bor på Bjarkøya.






Gunhild er mormor til to og god erfaring, så der er det bare å komme med behovene så blir det ordnet. Flaska ble varma i mikro`n og bleiebukse kom fram da jeg jo hadde glemt å ta med bleie. Men maten fikk han til tida og ny tørr bleie. Ikke rart at gutten bare var blid!




Tida går fort i godt selskap så i 1800 tida dro vi tilbake igjen for å vente på foreldrene.
da de kom hjem hadde Willum sovnet på fanget mitt. Jeg håper han roet seg til kvelden selv om det ble mange nye mennesker å forholde seg til denne dagen.
.
En koselig dag for farmor i hvertfall.

I går, søndag, hadde vi en to-delt dag.
Først dro vi til treff med Østlandstollerne. Der trente vi sidedirigering. Nina var medhjelper og kasta dummien. Samtidig ga hun konstruktive tilbakemeldinger. Nina har god erfaring i retrieverarbeid, så det er vel verdt å lytte til det hun har å si.

Mira starta som hun pleier, fot-gåinga er elendig. Tror nok dette er et utslag av stress, men....

Vi gikk fot bort til Nina som ga meg en dummie. Deretter gikk Mira og jeg til et bestemt punkt. Nina kasta en dummie til siden for Mira. Deretter gikk Mira og jeg sammen og la ned den dummien vi hadde fått utlevert. Så fikk jeg Mira til sitt og bli sånn midt mellom dummiene og gikk selv et stykke vekk. Deretter kommanderte jeg Mira til apport av dummie til den ene siden.

Hun var flink til å gå til riktig side. Andre gang gikk hun bedre fot men ikke langt nok ut for å apportere. Måtte gjenta flere ganger før det fikk til slutt.

Så dro vi til Askevann. Jeg hadde tint opp anda som lå i fryseren og skulle prøve vannaportering av denne.

Det var deilig vær og vi koste på turen inn til vannet. Vel framme tok jeg opp kakaoen min og bolleposen og tok en "matpause".
Deretter bandt jeg tau i anda sånn at jeg skulle få den inn om apporten mislyktes.
Og ved første gangs utsending lukta hun bare på den og kom inn alene.
Andre gang det samme.
Men tredje gang tok hun anda forsiktig i hodet og kom inn til land.
Fjerde og femte gang tok hun anda i et fint bitt i kroppen og apporterte.

I gleden over suksessen tenkte jeg at dette går kanskje på land også. Men nei,da. Her skulle ikke apporteres. Så vi ga oss og får heller prøve igjen seinere.

Turen hjem ble også koselig og etter 5 timer i skog og mark var det deilig å komme seg hjem, tenne på ovnen og virkelig slappe av etter en lang og innholdrik søndag.

Kort tur til Askvann.

Det ble bare en kort,kort tur i marka i dag. Tok med de sedvanlige 9 dummiene. til søk, til linjetag og til markering.

La ut 6 dummier i søket og i dag markerte jeg dummiene med merkebånd i nærmeste tre/busk. Syntes det var artig å se hvordan hun går fram i søket. Har lurt på om hun tar dem opp systematisk - de som er i nærheten av hverandre eller litt mer spredt. Av det jeg klarte å se gjorde hun det siste. Men bare 4 ble henta inn. De to siste henta vi sammen. Mira virka litt umotivert så jeg ville ikke presse.

Vi starta det hele med vannmarkeringer etter at søket var lagt og også linjetaget. Første dummie ble kasta bak en liten "øy". Hun var rask ut men det var vanskelig for henne å finne en grei vei tilbake så da peip hun litt. Men med litt oppmuntring fra meg så gikk det bra.
Men - hun slapp den like før hun var framme og rista seg. Ikke bra.
:o(
Vannmarkering 2 ble kasta også mot en liten "øy". Trodde den passerte øya men det viste seg at den lå akkurat i kanten av vannet. Det så ut som Mira var i ferd med å begynne å bade istedenfor apportering, men hun tok seg inn og jobba godt. Også denne gang slapp hun dummien for tidlig og rista seg før levering. Hmm. Nå lurer jeg på hvordan jeg ordner dette.

Linjetaget gikk greit, forsåvidt. Men hun måtte søke litt. Jeg hadde lagt en liten dummie der. Rask levering.

Så kom søket, men nå virket hun altså umotivert. Det var kanskje mye på en gang, men vi har pleid å ta dette trekløveret.

Mira var rolig i skogen i dag. Lite løping og undersøking, så kanskje hun bare ville ta det med ro i dag?

Det var nå en koselig tur for mennesket og det samme tror jeg for Miramor.

Nå blir det sidedirigering framover.

Nå for tida brukes tida til trening i sidedirigeringer. Dette har vi trent mye på tidligere, men tatt en pause. Og det merka jeg godt da vi tok det opp igjen nå. Det nytter ikke å ta pause med noen ting - så jeg må sette opp en plan for trening. Skal se om jeg får laget en treningsdagbok.

Bildet i dette innlegget har Mari Stine Johansen tatt. Jeg er blitt så glad i det at enten blir det årets julekort eller frimerke. Har ikke helt bestemt meg ennå.